Nytt fra forskningen januar 2012

NYTT FRA FORSKNINGEN
Ved Ole Chr. Lagesen

Som kjent er genterapi en av de viktigste, og mest lovende, strategier
for å behandle arvelige netthinnesykdommer som RP, ikke minst gjennom de
kliniske forsøkene med genterapi for pasienter med den alvorlige
versjonen LCA (Lebers). Disse forsøkene fortsetter og utvides stadig,
både i England og USA. Vi kan vente oss nye resultater i 2012.
Men de siste månedene av 2011 har også gitt oss nyheter om
genterapi-framskritt når det gjelder noen andre, også arvelige,
netthinnesykdommer. Det er delvis forskere fra de samme miljøene som
utvider til nye felter, og tilpasser den genterapiinnsikten som
Lebers-forsøkene har gitt, til andre genfeil.

KOROIDEREMI (choroideraemia) er en sjelden netthinnesykdom der genfeilen
finnes på X-kromosomet, det kvinnlige kjønnskromosom. Sykdommen slår da
ut nesten bare hos gutter, og det er ikke bare celler i selve netthinnen
som rammes, men også den underliggende, næringsgivende årehinnen
(koroiden ). I slutten av oktober 2011 fikk en 63 år gammel mann i
Oxford sprøytet inn friske gener i sitt ene syke øye. Han er den første
av 12 menn som er med i forsøket. Det andre øyet fungerer som kontroll,
slik at man har noe å sammenlikne effektivitet og sikkerhet i
behandlingen ut fra.

Ansvarlig forsker er professor Robert MCLaren, som har samarbeidet med
professor Robin Ali om de vellykkede Lebers-genterapiforsøkene i London.
Forsøksperioden er 2 år. først og fremst fordi denne sykdommen utvikler
seg relativt langsomt og det trengs tid til å påvise de holdbare
konklusjonene.

I desember kom meldingen om at et bioteknologisk selskap i Florida,
AGTC, er klar til å gjøre de siste pre-kliniske forsøk på dyr og i
laboratoriet , før også de starter opp med genterapiforsøk på nok en
X-kromosom-bundet netthinnesykdom, retinoshisis. Her fører genfeilen til
tidlig tap av syn, først i makula i sentrum, fordi de forskjellige
lagene av netthinneceller mister kontakten med hverandre.
Den amerikanske RP-foreningen, Foundation Fighting Blindness, har
bevilget halvannen million (!) dollar til forsøkene, og her skal det
samarbeides med de allerede kjente genterapimiljøene ved University of
Florida og Oregon-universitetet for helse og naturvitenska i Portland.

Forskerne i Florida samarbeider også med et forskningsmiljø ved Baylor
College i Houston, Texas. Derfra kom nylig meldingen om at de i
genterapiforsøk på mus med RP som del av LMBBs syndrom, med genfeil i
BBS4, ett av de godt over ti genene som kan gi LMBB, hadde fått meget
gode resultater. "Lastebilen" brukt for å få friske gen inn i syncellene
var en bearbeidet versjon av de samme såkalte AAV-virus som blir brukt i
de fleste andre genterapiforsøk i netthinnen. Musenes opprinnelig
genfeilrammede celler viste etter behandlingen nesten normal funksjon,
målt med ERG, og syncellenes ytre segment, en helt sentral del av
cellens funksjonsapparat, hadde bevart samme form som friske synceller.